ØVREVOLL-DEBUTEN. Vi spoler tilbake til en sommerdag i 1965, den 15. juli. Helt nøyaktig. Det er seks år til dagens championtrener Niels Petersen blir født. Einar Gerhardsen er landsfader i sin fjerde regjering. Elvis topper VG-lista med "Crying In the Chapel". Og Vålerengen, det het ikke Vålerenga den gang, er inne i en sesong som til slutt ga seriegull med Bonden, Bruno, Henger'n og Nils Arne Eggen (!). Tross 1-7-tap for Lyn og Harald "Dutte" Berg på Bislett.
Det var med andre ord store navn og store tider. Birger Christensen jobbet i hagen i Liomveien på Eikeli uten den helt store entusiasmen. En kompis kom forbi. "Hei, vil vil du være med på Øvrevoll?"
GEVINST MED GEBYR. Birger forteller: - Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg. Vi hoppet over gjerdet og la igjen pengene i toto'n. Egentlig var vi for unge til å spille, men ikke alle i lukene var så nøye med alderen. I siste løpet skjedde det: To kroner på 1. og 2. hest; Cosa Nostra og Roman Knot og 15 kroner i gevinst. Søsteren min måtte hente for oss i banken på Eiksmarka dagen etter. Med to kroner i gebyr!
HVOR VAR DU DA...? Dagens jubilant hadde funnet sitt kongerike, og han byttet det ikke bort. Birger husker det meste - og han husker de fleste. Han er bestemt når han argumenterer, det er liten plass til unøyaktigheter.
Men de gode historiene er der, og hukommelsen er verdt en pallplass i Guinness Book of Records.
"Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?" har sin egen Øvrevoll-vri:
"Hvor var du da Royal Conductor slo Noble Dancer i 2000 Guineas i 1975?"
- Jeg stod i trappa foran den gamle hovedtribunen sammen med Steinar Emanuelsen og et par andre.
Svaret kommer som et piskeslag. Han bruker litt, bare litt, lenger tid på å blinke ut sitt favoritt-Derby.
NECKMAN OG SCHUMANN. - Det må bli 1966, mitt andre Derby. Det hadde ikke blitt norsk seier siden 1958, da vant Stall Amazone og Ludvig G. Braathens Flying Friendship. Jan Erik "Schumann" Hansen (født fem dager før den tyske invasjonen av Norge, død i november 2014, red. anm.) stakk ut mot oppløpet i '66-løpet sammen med 25-oddser'n Neckman. Jeg stod ved målstreken, kan ikke huske å ha opplevd en sånn jubel på Øvrevoll siden. Neckman, trent av Reidar "Raggen" Johansen, vant med fire lengder. Eieren, Arild Nyquist, kunne i tillegg til Derby-seieren glede seg over V5-kassa på 105 122 kroner. Mye penger i 1966, sier Birger og demonstrerer sine to monstersider:
- Historikk og statistikk. Det er to ting og ord jeg er opptatt av. Få alt så riktig som mulig, sier skribenten som har produsert utallige spaltemeter om norsk og skandinavisk galoppsport.
Han husker det meste og har skrevet om de fleste. Hullene er få, veldig få.
KORT JOCKEYKARRIERE. Men å si at Birger var et jockeytalent, er det samme som å si at Beatles var et upopulært band. Det stemmer ikke! Han fikk Norges korteste jockeykarriere. Hør bare:
En septemberdag i 1987, Tom A. Schanke var Øvrevoll-direktør, kom sannhetens øyeblikk: Fjording-sprinten var datidens realityshow. Birger, dengang på vei mot 36-årsdagen, hadde i et ubetenksomt øyeblikk svart ja til direktør-Tom utenfor bua ved den nordre inngangen. Han, altså Birger, hadde aldri sittet på en hest før og gjorde det heller aldri igjen. Lysten dalte, frykten overtok inn mot løpsdagen. Bordet fanget imidlertid vår mann. Sirkuset var allerede i gang. Med hockeybeskyttelse, hjelmen var fra Anton Sport, klatret Birger opp på fjordingen som stusset litt på rytter'n.
Smilet på bildet under ble kortvarig.
THE LOST TAPES. - Han hadde overtaket direkte, og jeg skjønte at dette kom til å gå til helvete. Jeg hadde spor ved siden av "Trønder-Bjørn". Lars Grini og Ola Dybwad-Olsen var vel også med, erindrer jockeydebutanten.
Om han hoppet av? Eller ramlet av?
Fasiten finnes i det som engang var en superpopulær vorspiel-video. Den ble borte, vi snakker helt klart om "The Lost Tapes". På høytaler'n var oppfordringen klar; "Medisinsk personell til Fjording-starten!".
Der lå en forkommen Birger under railen. Han var "lemster og jævli'" og ble sykmeldt i én uke.
BÆRING OG SKOLEMANN. Dengang, i 1987, var Birger sportsjournalist i Budstikka. Det var han fra 1985 til 1997, året før Stabæk vant cupfinalen på Ullevaal. Men vi begynner også her med begynnelsen:
En ekte bæring er født på Bærum Sykehus - som Birger. Grav og Eikeli var skolene før han ble gardist Christensen. "Så surra jeg litt rundt", som han selv sier - før han testet ut om læreryrket kunne være noe.
"Den første vikartimen var i en 7. klasse på Grav. Jenter håndarbeid".
En tøff, liten start spør du oss! Men Birger fightet på, tok Lærerskolen og fikk lang fartstid i skoleverket:
Jar, Grav, Snarøya og Bærums Verk fra 1997 til 2008. Hele tiden har galopp-pennen også vært en følgesvenn.
- Fra 2001 har det vært stort sett som nå. Jeg tenker på engasjementet på Øvrevoll, oppsummerer ungkaren.
Familie? - Jeg var forlovet i 1976. Sånn som det ble, ble det.
Han dveler ikke her.
BASKET-COACHEN. I 35 år, fra 1968 til 2003, var Birger basket-trener, "til og fra". Stort sett for yngre lag. Et imponerende stykke arbeid og et helt livsverk. Verken mer eller mindre. Som trener for de norske juniordamene ble han til og med den første norske coach'en som vant en EM-kvalifiseringskamp. Norge slo England, Birger og hans jenter ble historiske. I 2003 satte han sluttstrek: - Da hadde jeg gjort mitt, slår han fast med blikket nesten 20 år tilbake i tid.
STOLPEJAKTEN. Ordet går igjen til Birger: - Vet ikke om det har noe for seg, men vil likevel nevne noe som har vært viktig for meg. I 2013 begynte jeg med tur-orientering litt mer systematisk. I 2016 kom også stolpejakten inn i bildet. Jeg har de siste årene opplevd fantastiske turer i nærmiljøet, som jeg ikke kjente til for fem år siden. Har ofte med sekk inkludert matpakke og termos. Tempoet er ikke noe å skryte av, men om jeg går alene eller sammen med andre, har jeg det bra. Vil si at turene er bedre enn noen medisin, samtidig som formen blir litt bedre.
BESTE HESTEN? Vi har snakket om Derby-løpene sett med Birgers øyne. Beste Øvrevoll-hesten i hans tid?
- Noble Dancer tapte jo Guineas og Derby. Og det er lenge siden vi har sett prestasjoner som det Square De Luynes har gjort i Skandinavia. Og Duca Di Como, det er også en fantastisk hest! Men Noble Dancer ble firer i Prix de l'Arc i 1976 og årets gresshest i USA i 1978. Internasjonalt har ingen andre vært i nærheten av dette. Så det må bli Noble Dancer. Fremtiden? Jeg er optimist, men det er klart det også er skjær i sjøen: 37 svensktrente hester forrige løpsdag, det bekymrer. Det hadde ikke blitt det samme uten dem. Trenerne må nok bli flinkere til å respondere.
Birger Christensen fortsetter: - Forøvrig var det veldig positivt å høre Cathrine Erichsen oppsummere etter "Duca"s seier i Stockholm: Hvordan hun var opptatt av spillerne og deres betydning for produktet; "Det er ikke så gøy når man skuffer som storfavoritt".
HVEM SKRIVER BOKA TIL 100-ÅRSJUBILEET? 70 år er ingen alder for en galoppentusiast. Det er mer igjen i mannen fra Liomveien. Hvor mye vet han ikke selv. Men vi iler til med en liten personlig betraktning: Det lages ikke mange som Birger nå - så det er ingen grunn til å pakke ham inn.
Han er - med rette - stolt av mye han har gjort for norsk galopp. Blant annet jubileumsboka, eller heftet om man vil, til 80-årsjubileet i 2012.
- Ta med at jeg fikk god hjelp av Hans Petter Eriksen og Sissel Tangen, sier bokens forfatter før han får 10 000 kroners-spørsmålet: "Hvem skriver boka til 100-årsjubileet i 2032?"
Han smaker på spørsmålet, svarer "man skal aldri si aldri" - før han flagger tro på at yngre skribentkrefter har overtatt.
Den som lever får se...
Gratulerer med 70-årsdagen, Birger!
