Historiske tilbakeblikk 1983-1985

Skrevet av Birger Christensen,  23.11.2022
Artikkelbilde
Are Hyldmo fikk oppleve å vinne sitt første norske Derby med Winning Flush i 1984.

I år fyller Øvrevoll 90 år. Ingen dårlig alder for en galoppbane. Om ti år blir det 100, og da blir det sikkert stor oppmerksomhet. Men en markering blir det også i år.  

Hver uke vil vi presentere viktige øyeblikk i Øvrevolls historie. Først og fremst sportslige prestasjoner som fortjener å få plass. Men også noen kuriositeter som vi håper vil falle i smak. I november er vi fremme ved 2022. Har du lest sakene, vet du trolig en del mer om Øvrevoll.

Sesongen 1983 skjedde det mye på Øvrevoll.  I oktober 1982 hadde man startet opp med riksspillet V6 innen travet, og nå var det galoppens tur. Til å begynne med måtte man møte opp på postkontoret før stengetid onsdag for å delta i helgens spill. Men nå var det uansett klart for galoppens inntreden. 31. juli var det V6 på Øvrevoll, en av to fulle runder med galopp. Interessen var stor, og de historiske vinnerne av det første V6-løpet ble Lawnswood Cutter. Are Hyldmo trente vinneren og Trond Jørgensen red. Rekken inneholdt flere gode vinnere, inkludert What Nonsense i Derby Trial. Frem til finalen gikk det greit for seg. Men i siste avdeling, Øvrevoll Champion Hurdle, ble Hedeknold disket for piskbruk. Dolmen ble utropt som vinner, og det ble en del oppmerksomhet rundt dette i ettertid. En annen Hede-hest, nemlig Hedeslag, gikk for øvrig til topps i Grand National. Kathinka Mohn kjøpte ham for 25 000 i september, og en snau måned senere vant han storløpet med 120 000 for Knut Engan og John Williams. Et greit kjøp!

I forkant av V6 kom dataverden et steg nærmere galoppbanen.. 7. juli var i så måte en minnerik dag. Øvrevoll fikk ET, (Elektronisk totalisator), et stort fremskritt. Nå kom odds på høyttaleren ganske kjapt etter at løpet var i mål. Tidligere måtte bong-granskere sjekke listene manuelt, og det tok tid. Denne nyvinningen var så viktig at vi nevner den første vinneren. Glennfield gikk til topps, trent av Børje Olsson. På ryggen satt Pia Johansson, senere i galoppkretser kjent som Pia Høiom.

Vi var tidlig innom What Nonsense, og han var meget delaktig i årets mest spennende løp. I Derby var han stor favoritt til 15 kroner for en satset tier. Men Hollering og Ken Stott hadde andre planer. Han tok teten direkte, og inn i siste sving var ledelsen på rundt 20 lengder. Da What Nonsense angrep på oppløpet, skrumpet forspranget raskt inn. 200 meter fra mål var de jevnsides, og alle så for seg en lett seier for favoritten. Men Stott hadde mer på lager, og de raste side om side mot streken. Det drøyde nærmere et kvarter før dommerne kunne utrope What Nonsense som vinner. Walter Buick kunne juble, og trener Arne Ellevold var i gledesrus. Arne vant Derby som jockey med Mimi i 1942, nå var han trener 41 år senere. Fantastisk.

To uhyre jevne fighter om jockeychampionatet inneholdt også sesongen. Før siste løpsdag ledet Trond Jørgensen med en seier på Janos Tandari. Men Janos kontret og tok en dobbel på finaledagen, som reddet tittelen.

Enda mer spennende ble det blant amatørene. Bjørn Didrik Finnbråten, bror til Terje, vant for åttende og siste gang. Men den siste var også den jevneste. Både han og Helen Nordahl hadde tre seire, fire annenplasser og to tredjeplasser. Det måtte fjerdeplasser til for å skille de to, og her var Bjørn Didrik best!

Best toåring var Missy Baldski. Søsteren Butterfly Rose hadde dominert året før, nå var det Missy Baldskis tur til å vise seg frem. Hun startet fire ganger, vant alle løpene enkelt, inkludert kriteriet. 

Rheinsteel vant et stayerløp på Derbydagen, men var ikke like god som året før. I Oslo Cup ble det tredje bak Shaftesbury og den gode treåringen Brave Memory.

 

1984 var året da flisbanen kom til Øvrevoll. Underlaget var flis de første årene. Et skånsomt underlag, men dessverre ikke så holdbart. Starten for løp på flis kom raskere enn forventet. Mandag 21. mai skulle løpene gå på gress, men regn i strie strømmer gjorde banen ubrukelig. Et par timer før løpsstart ble det vedtatt å flytte til flis. Den første ekvipasjen som red i mål som vinnere, var Great Gatsby og Morten Reinert. Men det var et steeplechase, hvor kun de siste 200 meterne gikk på sandbanen. Det første løpet ,som gikk på flis fra start til mål, ble vunnet av Alcanon, trent av Børje Olsson med Chris Cordrey på ryggen. V5-kassa ble utbetalt til en dyktig spiller, og 299 285 kroner for fem rette var rekord.

Terje Dahl og Walter Buick tok championatene som trener og jockey. Men Derbydagen sto helt og holdent i 25 år gamle Are Hyldmos tegn. Først ute var familiehesten Lots of Skill i Peugeot Pokalløp. Hun hadde vunnet 1000 Guineas, men også skuffet i en del løp. Nå var alt på plass, og seieren ble sikker foran storskrellen April First. Av bare farten tok han litt senere med seg Oaks,og Lots of Skill ble dermed den eneste med seier i det vi velger å kalle hoppenes Triple Crown.

Men tilbake til Derbydagen. En time etter at Lots of Skill hadde gjort jobben, var det klart for Derby. Winning Flush var stor favoritt på forsommeren. Men han tapte for River Scape i 2000 Guineas, og innsatsen i løpene etter var ikke tillitsvekkende. Gargantian overtok som favoritt, men Winning Flush hadde fått et nytt bitt, og da bet han fra seg. Kun den flotte hoppa Rolex Cellina holdt fint følge, men dette var Are Hyldmos og Gunnar Nordlings store dag.

Rheinsteel vant Derby i1980 og Oslo Cup i 1982. Etter en mellomsesong i 1983 var han tilbake i toppen. Seieren i årsdebuten var ikke så merkverdig, men etter par fine innsatser uten gevinst lekte han med motstanderne i Michelets Minneløp. Midt på sommeren var han på topp igjen. Da ble det seier med tre lengder i Oslo Cup, for nesten 40 år siden en flott førstepremie på 200 000 i belønning. Den siste seieren ble historisk, da Rheinsteel i september vant Budstikka Cup lett. De 30 000 han tok med seg der, sørget for at den Terje Dahl-trente stjernen som første norsktrente hest passerte millionen innridd. Trond Jørgensen hadde gleden av å ri Rheinsteel ved alle de fire seirene dette året. 

Grand National hadde sitt mest internasjonale felt siden starten i 1970. Men det var bare engelske Double Wrapped som holdt mål mot gode norske hester. Han var imidlertid meget bra og vant sikkert foran Onesti og Oviedo. Hele 12 hester til start, hvor alle kom til mål, var en fascinerende forestilling å overvære

For andre året på rad gikk Dolmen til topps i Champion Hurdle. Han vant også både hekk, flatt og steeple, så han var utvilsomt årets allrounder. I Champion Hurdle var det kun Zuckermann som kunne henge på, men han bar ti kilo mindre enn vinneren. Raymond O Durant trente Dolmen, mens dyktige Tony Frick red polakken i alle hans seiersløp.

Den klart høyest rangerte toåringen i 1984 var Mount Placid.. Han vant blant annet Stayerprøven, men tapte knepent i kriteriet for den gode hoppa Silvia Bell. Sistnevnte ble for øvrig eksportert til USA etter sesongen.

En gledelig utvikling tar vi med som en overgang til 1985. I 1983 var totalomsetningen 38.0 millioner, i 1984 økte den til 54.7millioner. Sesongen kunne utvides i begge ender, men det aller viktigste var at interessen for å spille på galopp økte midt på 80-tallet.

 

Vi åpner 1985 med en hendelse som skjedde dagen før Derbydagen. Morten Klaveness var en kjent person i miljøet som var en tur i Danmark. Lørdag var han på hjemvei i et småfly. Men flyet styrtet ikke så langt fra Drammen, og Klaveness omkom. For første gang opplevde man at stemningen på Øvrevolls Derbydag var trykket.

Noen tall ble til rekorder dette året. På to år var omsetningen totalt doblet. En sammenheng var det selvsagt med at flisbanen hadde forlenget sesongen. I 1985 ble det avholdt 64 løpsdager, en rekord som dog ikke ble stående lengre enn ett år. Men antallet seire for trenere og jockeyer er aldri blitt slått, og blir det nok ikke heller. Janos Tandari hadde et makeløst år og vant 89 løp! Han vant med alt han satt på, mente mange. At dominansen var stor, skjønner når man får høre at Walter Buick ble toer med 46 gevinster.. På trenersiden var det Trine Meling som oppnådde seierstallet 77, nok også en uslåelig rekord. Terje Dahl fikk ikke lisens dette året, og derfor er det Meling som offisielt var trener.

Blant de firbente var dette et år hvor svensktrente hester tok for seg en større bit av kaken enn kanskje noen gang. Homosassa, i trening hos Michael Kahn, var helt på topp i Derby og vant suverent med syv lengder. Seehase og Muftah El Farag fulgte nærmest, og førstnevnte klarte senere på høsten å vinne St Leger i trening hos Hans Holt. Video Rocket vant 2000 Guineas, også han trent i vårt naboland. Tar vi med at Tryffoc, som sto i Frankrike hos Albert Klimscha, vant en lett seier i Oslo Cup, forstår man at det ble en fin sesong for "søta bror".

Over hekk og steeple ble Dolmen og Ersted vurdert høyt. Dolmen tok tre strake seire før han ble skadet, mens Ersted hadde tatt seks seire innen 10. juni. Han vant løp både over flatt, hekk og steeple, men heller ikke han klarte helt å følge opp. Derfor er det seieren til Drops i Grand National vi husker aller best. Etter mye uvøren hopping og noen turer i bakken, stemte alt. Ben de Haan red et strålende løp, og et stykke ut i løpet sa han og Drops takk for følget. Seiersmarginen var på 9.2 sekunder ned til toeren Imperium! Overlegen vinner var et understatement, ble det skrevet. Are Hyldmo var trener, og fikk nå også en stor opplevelse på hinder. Vi må også nevne Oviedo. Fire seire og fire andreplasser ble det, men i Grand National gikk han for en sjelden gangs skyld "på trynet". I sesongens siste hekkeløp var det for øvrig Walter Buick som satt på ryggen. Alt gikk greit, og seieren ble sikker. Men Walter ga klart uttrykk for at det nå kun ble flatløp for ham fremover.

Toåringene var jevne, og Miami Flyer ble plassert på toppen uten å vinne noen av storløpene. I kriteriet ble det annenplass bak Purity, trent av 26-årige Hallvard Soma.  Norskfødte Tramp vant Stayerprøven for Knut Engan. Han holdt til i Sørkedalen dette året, og det samme gjorde også Arne O Karlsen, Are Hyldmo og Hans Holt. Nijsha må også nevnes. Hoppa, som sto hos Arnfinn Lund på Rotnes i Nittedal, ventet med seieren til den siste starten. Men måten hun avsluttet på til lett seier i Stayerprøven, ga bud om mer moro i 1986.

Øvrevolls beste hoppe i 1985 var uten tvil Singvanna. Hele syv seire ble det, inkludert 1000 Guineas, samt svensk og dansk Oaks i utklassingsstil. Hun slo også Homosassa på Øvrevoll, men det var nok til Singvannas fordel at løpet ble flyttet til sand. Trine Meling og Janos Tandari feiret triumfene med en av de beste hoppene vi har hatt.

En tobent utøver hadde en bemerkelsesverdig start på karrieren dette året. Navnet var Yvonne Durant, som 12. juni fylte 15 år. Fem dager senere vant hun sitt første løp, og før sesongen var omme, hadde hun vunnet 14 løp! Dermed ble hun suveren lærlingchampion, og vi tar sjansen på å hevde at ingen matcher en slik start på karrieren. Nå vet vi jo at resten av karrieren var gullkantet, men dette var altså oppstarten.

Mange hester startet drøyt 20 ganger i løpet av en sesong på Øvrevoll. Men Little Atom i trening hos Arne O Karlsen ga seg ikke før han hadde vært gjennom 35 løp. Han var klart bra i sin klasse, og sesongen ga tre seire. Men mer oppsiktsvekkende synes vi det var at han kun gikk uplassert tre ganger. Rekorden skulle ikke holde lenge. Allerede året etter var den kraftig slått. Men det kommer vi tilbake til når vi presenterer tre nye år om et par uker.