Historiske tilbakeblikk 1980-1982

Skrevet av Birger Christensen,  20.11.2022
Artikkelbilde
Det er snø i luften nå. I 1980 arrangerte Øvrevoll fire løpsdager på snøunderlag.

I år fyller Øvrevoll 90 år. Ingen dårlig alder for en galoppbane. Om ti år blir det 100, og da blir det sikkert stor oppmerksomhet. Men en markering blir det også i år.  

Hver uke vil vi presentere viktige øyeblikk i Øvrevolls historie. Først og fremst sportslige prestasjoner som fortjener å få plass. Men også noen kuriositeter som vi håper vil falle i smak. I november er vi fremme ved 2022. Har du lest sakene, vet du trolig en del mer om Øvrevoll.

1980: Sesongen 1980 startet langt tidligere enn noen av de andre sesongene på Øvrevoll har gjort. På den siste løpsdagen i 1979 var det kommet et lag med nysnø, men det fungerte bra å avholde løpene. I etterkant dukket ideen opp om å avholde løp på snø i februar. Lørdagene, 2. 9. 16. og 23 februar ble løpene ridd litt ut på ettermiddagen. Avviklingen gikk greit for seg, og det var flott å se på når snøføyken sto rundt hestene. Gunnar Nordling, Paul Hamblett og Sam Dudley vant seks løp hver, 18 av de totalt 24 løpene som ble avholdt. Men spillet var ganske beskjedent, så det ble med dette forsøket.

Blant treåringene var det for en stor del Terje Dahls hester som dominerte årgangen. Best var uten tvil Rheinsteel, som ikke hadde startet som toåring. Etter et par forsiktige tredjeplasser kom det tre strake seire. Best var han i 2000 Guineas med en lett gevinst på 3.5 lengder foran Grau du Roi, også fra Dahl-stallen. Derby Trial trodde man skulle bli en ren formalitet, men etter et overpacet løp tapte Rheinsteel for Time to Dream. Sistnevnte ga 30.42 i vinnerodds, og bildet før Derby ble mer uklart. Men på den store dagen var det kun Rheinsteel det dreide seg om. Åtte lengder vant han med, og Gunnar Nordling tok sin andre strake Derbyseier. Terje Dahls kvartett Rheinsteel-Grau du Roi-Royal Whip- Time to Dream ble nummer 1-2-4-5. Kun Fretheims Fire Power skilte seg inn som treer.

Grau du Roi fortsatte til Oslo Cup og St Leger, hvor det ble andreplasser bak Lane Court og Royal Whip. Dermed ble han toer i alle de tre klassiske løpene, og det har ingen andre kopiert.

 

De beste toåringene i 1980 startet ikke så tett på Øvrevoll. Dalby Mustang kom fra fire strake seire i Sverige til kriteriet. Han kunne reise hjem igjen til Sverige som ubeseiret etter en sikker seier over Amber Melody. Kun en start ble det også på Tudor Regent. Han kom med fly fra England til Stayerprøven, en fin debut til seier

Amber Melody er nevnt og fortjener mer omtale. For tredje året på rad kunne Wido Neuroth og Stall Bjørg (familien Vikskjold) glede seg over en flott toåring. Opatia og Sister Sala var de to foregående, og Amber Melody gjorde ikke skam på de øvrige. Han tok to fine seire og ble altså toer i kriteriet.

Sardo var den beste hekkeløperen, mens Gianicolo ble satt øverst som steepler. Sardo startet beskjedent med å gå "på trynet" første gang, deretter to femteplasser. Men på høsten var han helt rå, og aller best i Stratford-On-Avon hekkeløp. Der holdt han unna for gode Czart, som hadde 12 kilo mindre å bære på. Morten Reinert satt på Sardo, mens Tom Luhnenschloss fikk oppgaven på Gianicolo i Grand National. Det løste han på beste vis, en dag som Tom nok vil huske resten av livet. Raymond O Durant trente Sardo, mens det som vanlig var Dennis Holmberg som hadde Gianicolo i sin varetekt. Morten og Tom tok for øvrig hele ti og åtte seire over hinder i 1980, sterk kost. 

En hest som ikke var helt oppe i eliten, var treårige Weybourne. På ni starter ble det fire seire og fem andreplasser, og åtte av løpene var handicapløp. Å følge så godt med oppover i klassene, synes vi var verdt litt plass fra den første sesongen i et nytt tiår.

 

I 1981 ble det enkelt å kåre årets hest på Øvrevoll. Navnet var Dalby Jaguar. I tillegg til at Janos Tandari red hesten i løp, var han nå også blitt trener. 

Dalby Jaguar klarte noe som ingen andre har lykkes med verken før eller siden Fem hester har klart å sikre seg Triple Crown i den perioden løpene har båret navnene 2000 Guineas, Derby og St Leger. Men i tillegg vant Dalby Jaguar Oslo Cup som treåring, og Triple Crown og Oslo Cup samme år er han alene om. 

Det startet riktignok med et nederlag mot Sappeur i Pilot Fineliner, men da bar Dalby Jaguar fire kilo mer på ryggen. i Guineas van det liten tvil. Da vant Dalby Jaguar med fem lengder foran Dalby Mustang, og det var klart for Oslo Cup. For første gang gikk løpet midt på sommeren, men treårige Dalby Jaguar var klar. Kun gode Fabulous Prince kunne følge, men i mål var treåringen en drøy lengde foran.

Så var Derbydagen et faktum, og selvsagt var det klart hvem som var favoritt. Men nå var Sappeur tilbake etter et par svake løp (sore shins). Kun nese skilte de to, og drømmen om Triple Crown var nær ved å ryke. I St Leger ble det lettere, og Dalby Jaguar hadde lagt en strålende sesong bak seg. 

Før vi forlater treåringene, må vi få med at 1981 var året hvor Skandinavisk mesterskap hadde sin inntreden. Chinatown kom fra to Derbyseire og tok seg av treåringenes oppgjør etter strid med gode The Tinker. For toåringene var det Dora Jelm som var først ute, i trening hos Wido Neuroth. I dette løpet var gode Lea klart først i mål, men hun ble disket. Ellers hadde toårsløpene to gode vinnere. Assembler vant kriteriet i sin eneste start på Øvrevoll, mens Regent Fire tok Stayerprøven på imponerende vis. Fikk ødelagt løpet i kriteriet da salen skle, men nå kom revansjen for Neuroth/Nordling.

Mens 70-tallet ble totalt dominert av norsktrente hester, var det ikke slik tiåret senere. Samtlige Derbyvinnere fra 1970-79 var norsktrente, nå fikk vi fem vinnere trent i Sverige og en i Danmark. Bra for interessen fra våre naboland, hvor også vår nye jockeychampion holdt til. Lars Kelp oppnådde 34 seire, de fleste for Terje Dahl, som toppet klart blant trenerne. Dette ble den eneste tittelen for Lars, mens Terje endte med 11 trenerchampionater.

Nå er det på høy tid å ta for oss to hinderstjerner. Jurgo vant et stort steeplechase i Hamburg med nese etter et mektig ritt av Peter Scudamore. På Øvrevoll var han helt på topp i Grand National. Det endte i en suveren seier mange lengder foran Onesti. De to beste var selvsagt fra Polen, og like selvsagt var Dennis Holmberg trener. Tom Luhnenschloss forvaltet hestens sjanser på beste vis til andre strake seier i vårt største hinderløp. Han ble også hinderchampion med ni seire.

Da er vi fremme ved Time to Dream. Ble rangert 13 kilo over nærmeste utfordrer på hekk, det er utklassing. Han vant alle hekkeløpene han stilte opp i på Øvrevoll, og med unntak av Sommerhekken var han alene på fotoet. Terje Dahl sto for treningen, og Colin Gauntlett, Bjørn Tore Olsen, Peter Scudamore og AndyTurnell hadde gleden av å ri ham i løp. 

Helt til slutt: På den flotte Derbydagen fikk vi oppleve to vinnere som var blant de aller sterkeste prestasjonene på hele året. Steepleren Christof (Dahl/Scudamøre) slo knock out på de øvrige i feltet. Ned til gode Gianicolo var det 16 lengder. Helt rå var også den svenske sprinteren Modern Pleasure. Han vant sprintløpet over 1000 meter med syv lengder! Det er voldsomt mye på en så kort distanse. Brødrene Olle og Johan Stenstrøm sto bak den raske vinneren.

 

1982: Enkel hoderegning fortalte at Øvrevoll i 1982 fylte 50 år. Ivrige sjeler med Arve Kjelberg i spissen produserte et flott hefte som ga et meget godt bilde av mange sider ved virksomheten på Øvrevoll. Dette heftet var også et svært viktig hjelpemiddel for undertegnede da det kom et nytt hefte til 80-årsjubileet i 2012. 

Det måtte selvsagt bli et jubileumsløp, for 50 år er ingen dårlig alder. Seierssjekken var på meget pene 250 000, og den tok den engelske gjesten Himorre hånd om. Han trivdes utmerket på Øvrevoll og vant foran The Tinker, mens Rheinsteel var beste av hjemmehestene som tredje. Som alltid når det var jubileumsløp, ble det enorme penger i totoen. En dyktig (og heldig?) spiller tok meg seg hele trippelkassa på snaue 75 000 Derbyvinnerne Rheinsteel, DalbyJaguar og Beldale ble tredje, fjerde og åttende i det flotte feltet.

Apropos Rheinsteel: Han vant kun ett løp i 1982. Men det var til gjengjeld Oslo Cup, og han var like overlegen som i Derby to år tidligere. Lars Kelp fikk æren av å være vinnerens makker, og Rheinsteel kommer vi tilbake til i neste bolk.

Derbyårgangen dette år var for en gangs skyld ikke av de beste. I selve Derby kom Sam Friberg fra Sverige med Mac Ewen og vant. Absolutt en bra hest, men Din Martin og Whole Shebang, som ble toer og treer, kan ikke få mer enn godkjent. Din Martin vant for eksempel ikke et eneste løp på ti starter. Mac Ewen ble forresten den første vallaken med seier i Norsk Derby. Frem til1974 var det kun åpent for hopper og hingster, nå ble en barriere brutt.

2000 Guineas ble et lett bytte for Lea. Den eneste hoppa i feltet, også den eneste som var født i Skandinavia, hadde ridevekt 52.5 kilo. Det var 5.5 kilo mindre enn de øvrige, likevel var det litt overraskende at Lea skulle leke med feltet.

Blant de aller yngste var det to hester som skilte seg en del ut. Butterfly Rose og Blue Alert var de beste, med førstnevnte som vinner både på Derbydagen og i kriteriet. Den fine hoppa var i trening hos Arnfinn Lund og ble i løpene ridd av Walter Buick. Hun gikk ubeseiret gjennom sesongen, i de to største løpene med Blue Alert som den nærmeste. Sistnevnte vant to mindre løp og viste fine løfter foran den klassiske sesongen.

Hedeknold fikk den øverste plassen både på hekk og steeple. Arne O Karlsen var godt i gang for 40 år siden, og det ble to seire på flatt, en på hekk og en over de faste hindrene. Men han vant ikke noen av de største løpene. Great Gatsby tok seg av Champon Hurdle, og under øredøvende jubel var det Onesti som seiret i Grand National. For første gang på lenge ble det ikke seier til Dennis Holmberg. Derimot var det Kathinka Mohn som kunne juble med tilskuerne. Morten Reinert red et flott løp på vinneren, og han ble også champion som hinderrytter.

Blant de eldre flatløperne har vi nevnt Rheinsteel. Vi tar også med sprinteren Amber Melody. Han vant fem løp på syv starter, inkludert de tre største sprintløpene. Stall Bjørg og Wido Neuroth hadde utvilsomt en verdig oppfølger etter Opatia,

Kuriositeten kom fra Larvik. Federation hadde rukket å bli 16 år. Han gikk to løp i mai, og det var ikke på grunn av prestasjonene løpene vil bli husket. Men unge Bendik Bø satt på ryggen, og han var kun 15 år Vi er temmelig sikre på at dette er eneste gang at hesten har vært eldre enn rytteren i løp!

Og helt til slutt sakser vi fra jubileumsheftet. Tre ganger i Øvrevolls yngre dager ble det arrangert løp på 17. mai. For fremtiden er det helt utenkelig at det blir aktuelt, het det. Med fasit i hånd var ikke det den beste spådommen. Løp på 17.mai er blitt en tradisjon som startet i 2001.