Historiske tilbakeblikk 1986-1988

Skrevet av Birger Christensen,  08.12.2022
Artikkelbilde
Far og sønn Buick har satt et stort preg på galopphistorien. Walter Buick vant Triple Crown med Sunorius i 1987. Året etter ble William født. Nå er han verdensstjerne.

I år fyller Øvrevoll 90 år. Ingen dårlig alder for en galoppbane. Om ti år blir det 100, og da blir det sikkert stor oppmerksomhet. Men en markering blir det også i år.  

Hver uke vil vi presentere viktige øyeblikk i Øvrevolls historie. Først og fremst sportslige prestasjoner som fortjener å få plass. Men også noen kuriositeter som vi håper vil falle i smak. I november er vi fremme ved 2022. Har du lest sakene, vet du trolig en del mer om Øvrevoll.

1985 avsluttet vi med at Little Atom satte rekord med 35 starter i løpet av sesongen. Den rekorden ble imidlertid smadret årett etter. Da slo stallvenninnen Lady Sequoia til med utrolige 44 starter. Vi vet at hester i England har startet flere ganger på en sesong, men ingen vi har kommet inn på, har startet så mange ganger på en og samme bane. 

Riktignok var det hele 79 løpsdager på Øvrevoll i 1986, men likevel er 44 starter enormt imponerende. Arne O Karlsen, som altså fortsatt er i bransjen 36 år senere, må ha gjort mye riktig for å få hesten til start så ofte. Fem seire ble det også, blant annet på finaledagen15. desember i årsstart nummer 44! 

79 løpsdager ble nevnt, og det er også spesielt. I 2022 hadde vi 31 løpsdager, og da er differansen 48. I de åtte månedene sesongen varte, var det oftere enn to løpsdager i uka i snitt og slett ikke så tynne felter. 

Da går vi over til de beste sportslige prestasjonene. Vi velger å starte med Sand Ship hos Terje Dahl. Dette året var det siste hvor han ble champion, og hans syv strake titler var rekord frem til de siste årene. Han ble kjøpt fra Frankrike midt i sesongen. Han startet med Stockholm Cup, hvor treåringen ble fjerde etter en uheldig reise. I Oslo Cup fikk han et flott løp av Trond Jørgensen, og det ble seier med to sikre lengder. Før han dro tilbake til Frankrike var han også innom Klampenborg for en ny seier. Uten tvil den beste treåringen på Øvrevoll i 1986

Enda mer oppstyr ble det likevel rundt Salient. Stall 007 hadde åpnet lommeboka for å få ham til Norge, en hest som var matchet mot topphester i Europa. Han startet tre ganger på Øvrevoll for Trond Hansen, og det ble selvsagt tre seire. I den siste starten slo han meget gode Gargantian med åtte lengder og fire kilo mer på ryggen. Ikke rart at spenningen var stor om hva neste steg ville bli for Salient. Janos Tandari hadde gleden av å ri ham i løpene. 

Også Witebsk var en unntakshest. Han kom fra Polen og tok fem lette hekkeseire tidlig på sesongen. Det var mer enn nok til å kåre ham som årets hekkeløper. Dessverre satte skader en stopp for ham utover i sesongen, men utpå høsten var han tilbake igjen. Det var Terje Dahl og Tony Frick som trente og red Witebsk for det aller meste.

Utenom Sand Ship var det Wildvogel som dominerte treårsårgangen. Han vant Pilot Fineliner og Derby Trial i suveren stil, og på høsten var han igjen suveren i St Leger. Han kom til start i Norsk Derby, nedspilt til16 kroner for en satset tier. Men dette ble løpet hvor ingenting stemte for Wildvogel. I stedet ble trippelen Fox's Den - Carnegie Hall - Nijsha til gode odds for de som hadde spilt riktig kombinasjon (trippelodds 3669.00). Vinneren ble trent av Lennart Jarven, og Ole Larsen hadde fått oppgaven som jockey. Lennart holder det fortsatt gående med sin flotte Fiftyshadesfreed, og i august ble det storløpsseier i Gøteborg. Nijsha, i trening hos Arnfinn Lund, vant for øvrig Oaks på høsten og var nok den beste hoppa i årgangen

Toårsårgangen var i 1986 ikke blant de skarpeste. Miami Springsteen ble satt høyest på ranken uten å vinne noen av de to største løpene. Kriteriet ble vunnet av Cardinal Row, i trening hos unge Pål J Nordbye. I dette løpet ble for øvrig de fire første hestene i mål alle trent i Sørkedalen!

Noen stikkord om sesongen: Tony Frick ble suveren champion på hinder med hele 17 seire. Beste amatørrytter ble lovende Cathrine Erichsen, kun 16 år. Ormandi vant Høsthekken, og det var tiende gang på de siste 11 årene at vinneren var født i Polen. Engelske Acarine vant Grand National med hele 15 hester starterklært. Og så må vi jo ikke glemme historien om Gaybur.

Gaybur får ikke sin omtale fordi han galopperte så fort, men historien synes vi er god. Han var en traver som hadde lett for å galoppere. Kanskje vi skal prøve ham på Øvrevoll, tenkte man. Mandag 17. november ble han starterklært til et løp for den laveste klassen, og Trond Jørgensen sa ja til å ta på seg rittet. "Halve Bjerke" hadde møtt opp, og de spilte ham ned til 36 kroner for en satset tier. Utbyttet ble magert. Han var slått med 19.5 sekunder av vinneren Mister Macaw, og det var nesten 15 sekunder opp til nest siste hest i mål. 

 

Sesongen 1987 vil kanskje bli husket best fordi det ikke gikk et eneste løp på gressbanen. Høsten 86 ble ledelsen på banen enige om at gresset ikke holdt mål. Det måtte en omfattende forbedring til, og løsningen ble at alle løp ble avholdt på flisbanen. En del eiere som hadde investert penger på nye hester, var ikke særlig fornøyd. Det var jo tanken at de skulle løpe på gress, men nå var det bare å gjøre det beste ut av det.

Det var fremtredende firbente i alle kategorier. Vi velger å starte med Sunorius. Denne treåringen ble rangert åtte kilo over stallkameraten Toll Bar da sesongen var over. Arnfinn Lund tok sin første Triple Crown som trener, hvilket betyr at Sunorius vant både 2000 Guineas, Derby og St Leger. Trainer's Seat (1976) og Dalby Jaguar (1981) var de to første.

Starten ble enkel med en åtte lengders seier i et billig lag. I 2000 Guineas Trial gikk han sitt eneste svake løp på hjemmebanen. Syvendeplass var under pari, men to uker senere i Guineas var han tilbake på topp. John McLaughlin fikk gleden av å være makker, og det endte i en lett seier foran Obidos. Etter seier i Pilot Fineliner var det klart for Derby. Den dagen var Sunorius på sitt aller beste. Hele 13 lengder ble det ned til Red Hero og Obidos, en maktdemonstrasjon. Det var Arnfinn Lunds fjerde Derbyseier på Øvrevoll, samt Walter Buicks tredje.

I Oslo Cup løp Sunorius godt til annen bak engelske Gulfland, og i siste løp for året ble det en sikker tolengders seier i St Leger foran svensk Choco. 

En annen firbent som hadde en bemerkelsesverdig sesong, var Tony's Jet. Hans flatløpsform var ikke all verden, det så nesten ut som om det gikk fortere med hekker i veien. Men før sesongen var omme, hadde han vunnet både Champion Hurdle og Grand National. Ingen andre klarte å vinne disse løpene i samme sesong, og Tony's Jet vant Champion Hurdle med 13 lengder og Grand National med 20 lengder. Terje Dahl og Tony Frick var radarparet bak suksessen til Tony's Jet. Han var for øvrig involvert i tidenes lavete trippelodds på Øvrevoll. Første løp på Derbydagen vant han foran Oviedo og Our Cloud. - Trippelodds blir 1.09, ble det kunngjort. Med tanke på at vinneroddsen ble 1.53, må den oddsen på de tre første kalles beskjeden.

Den klart beste toåringen var uten tvil Klondyke Wind. Etter en annenplass på Täby, startet han tre ganger på Øvrevoll. Der tok han med seg de tre største toårsløpene, alle på enkelt vis. The Heatherwold Cup, kriteriet og stayerprøven var en sterk serie, med Knut Engan og Colin Gauntlett som tobente aktører. Knut endte faktisk som toer bak Arnfinn Lund, men foran Terje Dahl for første gang.

Tom A Schanke var direktør dette året. Han var mannen bak ideen om fjordingsprinten på Øvrevoll. Undertegnede ble et offer da jeg ble overtalt til å stille opp. Heldigvis ble jeg kastet av allerede i volten før start. Hadde aldri sittet på en hest i forkant og kommer helt sikkert ikke til å gjøre det i fremtiden heller.

Fire ganger på Øvrevoll har vinneren gitt over 100 i vinnerodds. 18. mai dette året ble rekorden satt. Our Lucky Native og Alyson Harper sjokkerte de aller fleste. 154.46 ble vinneroddsen. Alle gjenstående 25 V5-bonger forsvant, og i vinnerspillet var det kun satset 15 kroner på riktig vinner. Arne O Karlsen trente vinneren.

Noen stikkord til slutt fra 1987. Duke of Thatch ble mestseirende med syv seire, stort sett på sprint. Kjersti Bjørndal ble beste lærling med hele 28 seire, Cool Deal startet 37 ganger, nest mest i banens historie.

 

1988: Etter et år med kun løp på flisbanen, var nå gressbanen gjort klar igjen etter at alle løp i 1987 gikk på flisbanen. Men de ventet helt til 17. løpsdag 16.juni med å avholde de to første gressløpene. Det første var Michelets Minneløp med Call to Honor som vinner. Deretter var det klart for årets første klassiker, 1000 Guineas. Det ga en dobbeltseier til trener Hanne Bechmann. Yaisa vant foran La Isleta, en dobbeltseier til den danske treneren Hanne Bechmann. La Isleta dominerte den klassiske årgangen sammen med Space Cruiser og Brother Bushido, og vi ser litt nærmere på denne trioen.

La Isleta ble altså toer i 1000 Guineas Derfra gikk hun til 2000 Guineas, hvor det ble en tredjeplass i en tett strid. Generalprøven før Derby ble Morten Klaveness' Minneløp, hvor det ble andreplass bak gode Tramp. På den store dagen var alt på stell, og La Isleta holdt unna for Space Cruiser med en snau lengde. Den "nye" gressbanen var knallgod, og La Isleta satte en banerekord som fortsatt står. Dette var den første hoppseieren i Derby siden Misty slo Noble Dancer i 1975, og Hanne Bechmann den første kvinnelige treneren siden Brita Strokirk og Majano i 1967. La Isleta avsluttet for øvrig året med en overlegen seier i Norsk Oaks.

Space Cruiser var fremme i hver eneste start. Var toer i Guineas Trial bak Klondyke Wind, men seiret i hovedløpet. I en fin fight ble det også gevinst i Pilot Fineliner foran Silvestro. Sistnevnte skadet seg i dagene før Derby, men hadde ellers en riktig fin sesong. I Derby var Space Cruiser alene om å kunne utfordre La Isleta, men denne gang ble det ikke Derby-triumf for Arnfinn Lund og Walter Buick. St Leger var siste løp med en flott annen bak Brother Bushido.

Brother Bushido innledet sesongen med seier. Deretter ble det tredjeplasser så vel i Pilot Fineliner som i Derby. I St Leger var det endelig klart for klassisk seier til Knut Engan og Janos Tandari.

Av de eldre flatløperne må vi nevne Wildvogel. Femåringen vant i årsdebuten med ti lengder. Startet tre ganger i Tyskland med en seier og en andreplass som en sterk fasit. Wido Neuroth fikk beskjed om at det var god klasse på hans stjerne. Ellers nevner vi også Sunset Boulevard. Etter et par svake løp avsluttet han sesongen med seier i Oslo Cup og deretter på Klampenborg. Spillerne hadde ikke den store troen i Oslo Cup, og vinneroddsen ble pene 24.30.

Den beste norsktrente toåringen var uten tvil Irene's Lady. To seire, to andre- og to tredjeplasser ble fasiten. En av seirene kom i The Heatherwold Cup, mens hun i kriteriet ble knapt slått av svenske Tiger Bill.

De polske hinderhestene hadde dominert på Øvrevoll i en periode på mer enn ti år. Nå var de ikke like suverene lengre, med unntak av Nils Petter Bogens duo Oviedo og Serafin. De vant begge flere løp i Tyskland i skarpt selskap. På hjemmebane vant Texman tre hekkeløp og dessuten Doncaster Handicap på flatt. Men Champion Hurdle gikk til Carnegie Hall, toeren fra Derby i 1986. På ryggen av vinneren satt 19 år gamle Rune Haugen, en kar som vi fikk høre mer om senere.

Grand National ble ikke avholdt, og heller ikke i de to kommende årene ble det noe av.

Arnfinn Lund tok sitt niende championat, mens Walter Buick var klart best av jockeyene. Blant lærlingene ble det en tittel til Yvonne Durant med 20 seire Hun var nå blitt 18 år.