Historiske tilbakeblikk 2016-2018

Skrevet av Birger Christensen,  03.04.2023
Artikkelbilde
Vanessa Ryall ble historisk da hun vant Norsk Derby i 2017. Sammen med trener Jan Bjørdal og Rollon Stable skapte hun en magisk stemning

I 2022 fylte Øvrevoll 90 år. Ingen dårlig alder for en galoppbane. Om ni år blir det 100, og da blir det sikkert stor oppmerksomhet.

Hver uke vil vi presentere viktige øyeblikk i Øvrevolls historie. Først og fremst sportslige prestasjoner som fortjener å få plass. Men også noen kuriositeter som vi håper vil falle i smak. Har du alle lest sakene, vet du trolig en del mer om Øvrevoll.

Sesongen 2016 er historie. Som vanlig har vi fått oppleve en rekke flotte prestasjoner. Norsktrente hester er ledende på de fleste felter i Skandinavia, og vi har i tillegg til mange toppløp på hjemmebane, fått se mange vinnere av storløp i Sverige og Danmark. Easy Road vant dessuten over veldig gode hester på Ascot i oktober, men mot slutten av måneden døde han på dyrehospitalet. Gleder og sorger vandrer i hop.

Det første løpet i år ble vunnet av Tenango. Drøyt syv måneder senere satte vi punktum med Sunny Sunday. Mellom de to vinnerne var det mye fin sport. Vi har delt inn hestene i forskjellige kategorier. Mange er nevnt, ingen er glemt.

  

Toåringene

Vi har sett mange fine toårsvinnere gjennom sesongen. Vi er litt usikre på om årgangen vil bli husket som en av de aller fremste. Men at mange av de beste i år vil hevde seg også som treåringer, føler vi oss overbevist om.

Det som sitter best på netthinnen, er Trouble Of Course med seieren i Vinterfavoriternas Pris på Bro Park. Maken til utklassing i Skandinavias mest prestisjefylte toårsløp, ser vi sjelden. Han var i det hele tatt svært god i Sverige, men tapte klart for Victor Kalejs i det norske kriteriet. Sistnevnte vant også The Heatherwold Cup, og han står hos Roy Arne Kvisla i Sverige. Trouble Of Course var toer i kriteriet på Øvrevoll, og både han og Lady Of Course var gode i Sverige. Der vant også Danny K 200 000 i auksjonsløpet på tampen. Trioen trenes av Niels Petersen, som har tre fine håp for neste år.

En sterk duo har Stall EOS og Wido Neuroth i Delacroix og Dardenne. I årets aller første toårsløp var det lite som skilte mellom de to med Delacroix som vinner, mens det var flerfoldige lengder ned til resten. Underveis ble det fire seire på begge EOS-hestene. Dardennes største seier var Breeders Trophy Juvenile på Bro Park, mens Delacroix seiret både i NM og det svenske kriteriet.

Aconcagua er en toåring vi har sansen for. I Skandinavisk Mesterskap på Derbydagen var han klart best tross god motstand. Han vant også et par andre løp og var god toer bak Delacroix i NM. Camarina, som i likhet med Aconcagua ble trent av Cathrine Witsø Slettemark, denne talentfulle hoppen er dessverre flyttet til England, og det er usikkert om hun kommer tilbake i norsk trening.

Gina Mathisen har ingen stor stall i Andebu i Vestfold. Men Silent Storm har gjort mange gode løp. Seieren i Eckbo Legats Vandrepremie var sterk, og hun vant også Norsk Rikstotos Rekrutteringsløp. To fine annenplasser bak Dardenne og Delacroix gir håp om en spennende treårssesong.

Sett over hele sesongen var Our Last Summer eneren blant treåringene.  Vi fikk en tanke om en topphest i emning da han vant lett på 17. mai. Dermed ble han spilt til klar favoritt i 2000 Guineas. På en bane han ikke likte, ble han utfordret av Busybeingfabulous fra samme stall. Men Our Last Summer vant til slutt sikkert til stor jubel fra Wibecke Nagell-Erichsen og Nils Petter Gill. Elione Chaves red vinneren, og Niels Petersen er trener. Han tok så Our Last Summer til Tyskland. Der ble han toer i Derby Trial og nummer seks i selve Tysk Derby på en søkktung bane.

I generalprøven før Derby, Derby Trial, var Our Last Summer overlegen. I slutten av august var han suveren da det gjaldt som mest, Derbyseier nummer fire for Niels Petersen på Øvrevoll og den aller første for Elione Chaves.

21. september skulle Triple Crown fullbyrdes med seier i St Leger. Our Last Summer slo de han pleide å slå, men da kom Lord Divine og gjorde alt rett for Cathrine Erichsen og Nelson De Souza. Litt senere tok de også med seg den svenske utgaven av St Leger. På det er Lord Divine for oss nummer to på listen blant treåringene i 2016.

En veldig god og ikke minst pengesterk sesong hadde Appelina. Som faren Appel Au Maitre er det Wido Neuroth og Stall Perlen som står bak. Hun vant 1000 Guineas på Øvrevoll, men seirene i Breeders på Bro Park og i Breeders Classic på Øvrevoll, ga klirr i kassen. Nesten to millioner løp den flotte hoppa inn i 2016. Ved løpene på Bro Park ble det også seire til Shalalee og Dardenne med mye penger. Både den kvelden og på Jägersros Derbydag tok Wido Neuroth tre seire. Enda mer seiershunger hadde sønnen Jan-Erik. Han vant fire løp på begge stordagene og hadde som helhet en stor sesong.

Det har vært mange dyktige treåringer i år. Vi nevner Pas De Secrets som var toer i Derby, Suspicious Mind fra Niels Petersens filial i Malmø med seier i Dansk Derby og St Leger, samt i pengesterke Bro Park Classic. Lifeofbryan begynte bra, men ble borte, og da var Marshall Runner beste norskoppdrettede. Norskeide, men svensktrente Duke of Burden vant Svenskt Derby, og Neuroth-duoen Angel Love og Lady Marma har prestert flott, ikke minst på Jägersro. Ruler Of Course var Vinterfavoritt, men slet med å nå helt til topps. Til sist tar vi med Karaliene og Dreamfyre, en sterk duo hos Cathrine Erichsen.

 

Sprintere

Ingen tvil om at Easy Road har vært årets sprinter i Skandinavia. Hans to seire på Bro Park, både på den store åpningsdagen og på Stockholm Cup-dagen, var suverene. Han hadde en fantastisk kamp med Ragazzo tidligere på sesongen, et løp hvor vi også fikk se enorm fart av Old Fashioned. Sistnevnte klarte ikke helt å følge opp, men det gjorde Easy Road. Aller best var han lørdag 1. oktober, da han med William Buick som makker slo veldig gode hester på Ascot. At vi bare noen uker senere fikk meldingen om at han døde på Dyrehospitalet, var et hardt slag. Mest for kretsen rundt Easy Road, men også for norsk galoppsport. 

Over the Ocean var god toer bak Let'sgoforit på Pramms-dagen, mens vi gjennom sommeren lette etter store sprint-prestasjoner. Mot høsten fikk vi se Staring at the Sea og Captain America prestere toppløp. Sistnevnte vant SM i utklassingsstil, og begge er i sprinttoppen på sand. Kanskje kan de levere sterke saker også på gress, hvor de største pengene finnes?

 

Milere

En hest som vinner Polar Mile Cup, Polar Cup og Marit Sveaas' Minneløp har prestert noe ingen andre har lykkes med før. Men det klarte Brownie i år, som altså tok seg av to gruppeløp på Øvrevoll i år. I trening hos Bent Olsen og i Lone Kaj-Nielsens eie, er det tydelig at Brownie stortrives på Øvrevoll. Han er dansktrent og blir derfor ikke årets miler på gallafesten. Men det Brownie har prestert i år, er absolutt noe for historieboken om Øvrevoll. I Polar Cup fikk han kamp av Easy Road. Sommerens kraftigste regnvær falt over Øvrevoll kort før start, og løpene etter Polar Cup ble flyttet til sand. I Marit Sveaas' Minneløp var stjernene Hurricane Red og Bank of Burden nærmest den gode vinneren.

Coprah fikk i år sitt gjennombrudd i eliten. Seieren i Stockholm Stora Pris, knapt foran Amie Noire, var overraskende for de fleste. Men Coprah viste at han kunne vinne mot de beste, og litt senere vant han Swedish Open Mile med sikker seier foran Avon Pearl. Cathrine Erichsen og IKC Racing kunne juble mange ganger sommeren og høsten 2016.

Silver Ocean har hatt en fin sesong. Han har vunnet løp på Jägersro, men var nok aller best da han på samme bane ble toer i Pramms, målfotoslått av Hurricane Red. Den dagen fikk Silver Ocean et krevende løp. Toer ble han også på Bro Park bak Guerre i Nickes Minnesløpning. Stallkameraten Proud Possibility har også gjort det bra. Ble den første vinneren på nye Bro Park.

En herlig fighter er hoppa Miss Rebel. Hun slo topphester på 17. mai og klatret opp til formtall rundt 90.

 

Stayere

Også det tredje gruppeløpet på Øvrevoll i år, gikk utenlands. I juli gikk Hurricane Red sitt første løp på Øvrevoll, og det endte med en sikker seier i Oslo Cup foran Bokan. Men våre beste tok sitt monn igjen i våre naboland. Aller fremst var Quarterback, som seiret i Scandinavian Open på Klampenborg og i tidenes første Stockholm Cup på Bro Park. SOC-seieren var ytterst knepen, mens han var i særklasse i Stockholm. Rune Haugen trener Quarterback, som hadde Jan-Erik Neuroth og Carlos Lopez som jockey i de to seiersløpene.

To hopper har i hele sesongen imponert stort. Amie Noire har gått fenomenale løp i Sverige hele sesongen. Var ytterst nær ved å vinne Stockholm Stora Pris og vant flere store hoppeløp. I karrierens siste løp slo hun også Icecapada. Nå blir det avlsboksen for Amie Noire.

Icecapada fikk et par tap på hjemmebane. Men på Derbydagen var hun klart best i Erik O Steens Minneløp, der Angel Love var god toer. Trolig var nok likevel hoppas flotte tredjeplass i Stockholm Cup hennes beste løp, selv om hun også gikk bra i Dubai.

Vi nevnte Bokan som toer i Oslo Cup. Han var også sterk vinner av Songline Classic og hører hjemme i toppen. I sistnevnte løp var Duke Derby favoritt, en hest som var aller best på Jägersro. Der slo han Hurricane Red og Be My Academy.

 

Hinder

Fellesnevneren for Hot Wing, Omoto Sando og Varennes er at alle trenes av Are Hyldmo. De tre dominerte på hver sin måte løpene med hekker i veien i 2016. Aller best var nok Hot Wing, som vant et svært severdig Champion Hurdle i kamp med Calvados, svenskenes beste på hekk. Han var også suveren i Bærum kommunes Hekkeløp og vil prøve å beholde hegemoniet.

Omoto Sando er et kapitel for seg selv. 13-åringen slutter aldri å imponere. Han vant steeplechase på Täby og også på samme banes finaledag. Da var det imidlertid flatløp, for hinderbanen var i dårlig skikk. I slutten av oktober vant Omoto Sando et hekkeløp i Gøteborg. Det var hans seier nummer 32 i karrieren. Det er etter våre papirer tangering av seiersrekorden på Øvrevoll med 32 seire, som også Kim II hadde.

Varennes fortjener også et par linjer. Are Hyldmo overtok ansvaret for den fine femåringen, og i oktober vant han novisefinalen. Ellers var Somerville god i vårhekken, men forsvant litt utover i sesongen. Vi nevner også at veteranen Monfalcone vant et fint hekkeløp i Gøteborg over 4800 meter. Lady Dylan tar vi også med. Hun vant flatløp, hekkeløp og steeplechase i løpet av 44 dager. Det er lenge siden noen klarte den trippelen på så kort tid.

Ellers har sesongen hatt sine opp- og nedturer. Vi trekker frem en positiv lørdagskveld i juni kalt Hestival med mange nye fjes på banen. Vi nevner også noen av de fremste tobente. Carlos Lopez ble soleklar champion for tredje året på rad og det fjerde totalt. Imponerende er vi også blitt av Jan-Erik Neuroth og pappa Wido over et flott år. Niels Petersen tok sitt sjette strake trenerchampionat, også det et flott resultat. Vi må også nevne Cathrine Erichsen med sin beste sesong. Dina Heggum og Gina Mathisen topper listene for amatørene, mens Fleckenzen ble mestseirende hest med seks seire. Samme hest var engasjert i striden om å bli Årets Tøffing, men da Pretty Perfect vant sitt fjerde strake løp i november, vant samtidig hoppa den tittelen. 

 

Tidlig i sesongen fikk vi den triste nyheten om at Without Fear var død. Samme skjebne led som nevnt også Easy Road og også Avon Pearl. Topphester som Bank of Burden, Amie Noire og Probably er også borte fra løpsbanen, hester vi vil savne.

I administrasjonen fikk vi ny direktør. Thomas Gjelsås ble ny sjef, samtidig som Liv Kristiansen ble ny sportssjef. De er nok like spente som oss på hva sesongen 2017 vil bringe. 

 
2017

En Derbydag å minnes

Galoppåret 2017 er historie. Lady on Ice var første hest i vinnerpaddocken, syv måneder senere var Al Buraq den siste til å besøke samme sted. I mellomtiden har det vært mange flotte oppgjør med flotte vinnere.

Hva sitter man så igjen med når sesongen skal sammenfattes? Vi kommer ikke utenom en Derbydag, som overskygget det meste. Vanessa Ryall fikk rittet på High as a Kite av stefar Jan Bjørdal. Det løste Vanessa på beste vis, og jubelen var enorm. Samme dag vant treårige Trouble of Course Marit Sveaas' Minneløp, også en stor bragd.

 

Sprintere

Tinnitus og Captain America har gitt oss et par flotte opplevelser i år. Først gikk de hode-hode i Polar Cup på Derbydagen, med Tinnitus som ytterst knepen vinner. Samme vise ble det på Bro Park fire uker senere. Tinnitus hadde den lengste nesen på ny. Langt tidligere hadde Captain America knust både Tinnitus og andre sprintere etter en utrolig finish på Bro Park. Dette har uten tvil vært den ledende duoen i år i de korte løpene.

Tertian hadde en fin sesong med fire seire på seks forsøk. I SM var han helt overlegen, men har likevel et lite stykke opp til vår duo i topp. Vi må også nevne Calcaterre. Seks seire ble det, ofte etter en herlig finish. Det er ikke langt igjen til eliten, og der er kanskje årets mestseirende hest i 2018?

 

Milere

Vi har vært vant til å ha de beste eldre hestene i Skandinavia. Men blant milerne og stayerne har det ikke vært slik de siste to årene. Da har vi selvsagt ikke glemt at Trouble of Course vant Marit Sveaas' Minneløp, den første treåring til topps i storløpet. Men han blir behørig nevnt blant treåringene.

I 2016 var det Brownie som herjet, og slikt startet det også i år. Pramms Memorial endte i en helt overlegen seier, mens Silver Ocean gikk et nytt godt Pramms-løp til annen.

En snau måned senere møttes de beste i Stockholm Stora Pris. På ny var Brownie stor favoritt, men denne gang var Hurricane Red den beste. Niels Petersens trio Ruler of Course, Our Last Summer og Eye in the Sky ble de beste bak Hurricane Red og Brownie.

Vi måtte til Øvrevoll for å finne en norsk eldre vinner i et stort milerløp. Vortex var langt fra favoritt i Polar Mile Cup, men alt klaffet da det gjaldt som mest. Det var Solveig og Sigmund Tandbergs store dag, og Vortex var også målfotoslått av Brownie på Stockholm Cup-dagen.

Appelina er en veldig god hoppe. Fine penger tok hun med Breeders-seieren på Bro, og i Lanwades Stud Stakes slo hun både Hoku og Icecapada. Blir hun vår beste miler neste år?

Karaliene gikk til topps i årets største løp i Gøteborg, men mye av den opplevelsen ble hyllet inn i tåke.

 

Stayere

Mange fine prestasjoner, men færre storløpsseire enn vi er vant til. Slik er det for de norske hestene i stayerløpene i år. Eye in the Sky var riktignok først i mål i Oslo Cup, men ble flyttet ned til tredje. Vinner ble dansktrente Giuseppe Piazzi, som også vant SOC på Klampenborg. Der gikk Eye in the Sky bra til annen, men så var sesongen over. Det var den også tidlig for stjernen fra 2016, Our Last Summer. Vi venter å se ham i et helt annet slag neste år.

Wido Neuroth hadde duoen Bokan og Pas de Secrets, som viste mye bra. Bokan ble toer bak Dorcia i Stockholm Cup, og nevnte duo var to og tre bak Hurricane Red på Jägersro. Men Bokan fikk bare en seier, da han vant et rammeløp på Pramms-dagen. Ut på høsten ble Bokan strøket i Songline Classic på Bro Park, det løpet vant stallkameraten Pas de Secrets.

Vi har ikke nevnt Icecapada, men det gjør vi nå. Fire seire tok hun i storløp for hoppene, to på Øvrevoll og to på Bro. Gevinstene på hjemmebane kom 17. mai og på Derbydagen, og begge var enkle. På Bro ble det også greit, og den siste seieren ble tatt foran Stockholm Cup-vinneren Dorcia.

En herlig stayer er Cockney Cracker. Imponerte med en sterk fjerdeplass i Oslo Cup og seiret på Derbydagen i en flott fight med Heavenly Spiced.

 

Hinder

Seks hekkeløp på Øvrevoll ble til åtte, da Gøteborg måtte avlyse sin finaledag. To hekkeløp ble overført til Øvrevoll, hvor tre av de åtte løpene ga norske seire. Først ute var Somerville, som seiret i den første utgaven av Omoto Sando Hekkeløp. Sistnevnte skadet seg i et løp i Gøteborg i mai og måtte avlives.

Klart best mener vi Varennes har vært. Seiret i et rammeløp på Strømsholm, før han tok to Øvrevoll-gevinster på rad på høsten. Den siste kom i Champion Hurdle, der han slo Colourist i finishen. Lady Dylan er den siste vi tar med. Hun gikk et flott løp til annen i Grand National på Strømsholm.

 

Toåringene

Hvilken hest som er årets toåring på Øvrevoll er neimen ikke lett å vurdere. Veldig mange av de lovende ungdommene har startet lite, samtidig som flere har vært på Sverige-tokt en rekke ganger. Vi gir et lite pluss til Two Shots of Happy, som har imponert ved en rekke anledninger. Allerede er det blitt fire seire, og hoppa har først og fremst vist en imponerende speed.

Den som vinner Vinterfavoriternas på Bro Park, får ofte betegnelsen Derbyfavoritt. I år var det Neuroth-hesten I and I som gikk til topps. Finishen var imponerende, og han står sikkert distansen. Sent i november vant stallkameraten Jet Pilot mot gode hester på Jägersro. Også Appelé Amour, Caesara og Appel la Legende har vist fine takter, så Wido virker godt forspent foran den klassiske årgangen i 2018. Caesara er ubeseiret inkludert Amacitaløpning på Bro.

Niels Petersen står med Derbyseier i 2010, - 12, -14 og -16. Det er altså tur for en ny triumf, og sjansene er gode. Two Shots of Happy er ikke meldt i Derby, men kanskje er Square de Luynes det største håpet. Var toer bak danske Queen Estoril i kriteriet og imponerte i debuten. Fingerprints vant Heatherwold, men er sparsomt startet. Vi tar også med fine innsatser av Chivas.

Kanskje blir det som i fjor? Da hadde vi ikke hørt om High as a Kite, Spitzbergen, Silver Falcon og Swedish Dream i desember. Men i 2017 ble de dominerende.

Blant de norskoppdrettede har det ikke utkrystallisert seg noen stor stjerne. Daring Thea vant det første toårsløpet, så kom Delacour. Men seieren til New Man på høstparten var overbevisende, og vi setter ham først blant "Made in Norway". Med litt forbedring kan det være muligheter for å tjene fine penger i 2018. La Ultima var god i Auksjonsløpet, det best betalte av toårsløpene.

 

Treåringene

Det har vært mange gode prestasjoner blant våre treåringer denne sesongen. Men vi kan ikke gå utenom årets Derbyløp som den største opplevelsen. I strålende vær og med en ramme rundt det hele med dramatikk, nerver og spenning, manglet ikke årets Derby noen ting.

La oss ta det litt tilbake: Hoppa High as a Kite hadde vunnet to klassiske løp, og trener Jan Bjørdal valgte å la stedatter Vanessa Ryall få oppsittet. Media var med, og det ble spekulert i om Vanessa skulle bli den første kvinnelige jockey med en Derbyseier i Skandinavia. Attpåtil på en hoppe, kunne det gå?

Verst i mot ble Spitzbergen og Silver Falcon regnet for å være. Førstnevnte kom ikke med i det svenske Derbyløpet, og Derbydagen startet med at han måtte strykes på grunn av en hovknusning. Kjedelig!

Selve løpet svarte til forventingene. Ved railen kjempet Silver Falcon og Jessy's Wonder, mens High as a Kite angrep lenger ut i banen. På streken var Vanessa først, og vi lurer på om ikke jubelen var større enn vi kan huske noen gang før.

Samme dag gjorde Trouble of Course en prestasjon av høy klasse. Ingen treåring hadde, tross mange forsøk, klart å vinne Marit Sveaas' Minneløp. En tredjeplass var alt de yngste hadde å vise til. Men denne dagen var Trouble of Course best. Det ble ingen hel sesong for den flotte mileren, men han er uten tvil svært god når alt stemmer.

Spitzbergen er alt så vidt nevnt. Det har vært en berg-og-dalbane sesong, men på høsten viste han høy klasse. Han vant Malmø Stads Pris på den svenske Derbydagen, slo eliten på Jägersro i oktober, og vant Mischa Kahns Minneløp. Det blir spennende å se ham i 2018.

Silver Falcon er lite startet. Etter en sterk debut ble han treer i 2000 Guineas, annen i Derby og fikk så seieren i klassiske St Leger. Swedish Dream var flott som toer i Guineas. Der var det kun dansktrente Ginmann som var foran i mål.

Et lite kapitel for seg er Mikklus Makklus. Bortvist fra start i Skandinavisk mesterskap, Dansk Derby og Breeders Prize Classic på Øvrevoll. Men i Breeders på Bro Park lot han seg overtale i aller siste liten, et løp som hadde førstepremie på over 1.1 million. Han imponerte flere ganger, men hans uvennskap mot startboksene må han bli kvitt.

Delacroix, Dardenne, Silent Storm og Aconcagua har alle vist flotte prestasjoner. De to siste fikk begge premie i Derby, mens Neuroth-duoen tok løp som Norsk Mesterskap, Guineas på Bro og Skandinavisk Mesterskap. Den norske kvartetten er litt under de aller beste, men vil sikkert gjøre seg gjeldende.

 

Vi avrunder

Mestseirende hest ble Calcaterre med sine seks gevinster. Han sto stadig hardere til i løpene, men kjempet som en løve hver gang. Han var eneste hest som klarte å vinne tre strake seire på Øvrevoll i 2017. Annike Bye Hansen får honnør for jobben med Calcaterre.

Asaks Ambition ble Årets tøffing. Det var også vel fortjent til hesten som var den oftest startende på banen i sesongen.

Vi avrunder gjennomgangen med å minnes de som ble borte i 2017. Topptrenerne Arnfinn Lund og Terje Dahl døde begge tidlig på året, og senere mistet vi toppjockeyene Janos Tandari og Colin Gauntlett. Knut Austad, Alf Gunnar "Hjallis" Johansen, Eivind Eckbo, Ola Gaarder, Steinar Emanuelsen og Tom A Schanke er andre som på forskjellig vis har preget livet på Øvrevoll. Takk for alt dere betød for mange på Øvrevoll.

 

2018

Galoppsesongen 2018 er historie. Hva som huskes best, kommer vel an på øyet som ser. Som i 2017 fikk vi en minneverdig Derbydag. Gleden rundt seieren i Derby til Square de Luynes var stor, og den kvinnelige eiergruppen fikk en merkedag til minneboken. Vi glemmer heller ikke kampen i Marit Sveaas Minneløp mellom Our Last Summer og Fearless Hunter. Førstnevnte holdt unna og tok også med seg Oslo Cup i suveren stil. Dessuten var det han som satte farge på Stockholm Cup, selv om stjernen Thundering Blue ble for sterk. Når vi er inne på Derbydagen, kan vi ikke unnlate å nevne Niels Petersen og Rafael Schistl. Sistnevnte forklarte med tydelighet at han ville vinne både Derby og Sveaas, og han holdt ord. For første gang hadde Øvrevoll løp på lørdagen før Derbydagen, og det var et vellykket stevne. Før vi går inn på de forskjellige kategoriene, tar vi også med William Buicks store seier i Engelsk Derby med Masar.

 

Toåringer

Vi har sett en rekke strålende toåringer i 2018. De fleste er lite startet, så her er det mye å se frem til i 2019.

Toppen besettes av Privilegiado. Han vant både kriteriet og Heatherwold, regnet som de to viktigste toårsløpene på Øvrevoll. Dessuten ble han toer i Vinterfavoriternas Pris på Bro Park, så plassen på toppen virker klar. Meget god har også Nouvelle Lune vært. Debuten var mektig, og kampen mot Privilegiado i kriteriet var reell. De to skiller seg litt ut, men Ramone har også vært en plussfaktor. Hun var helt rå i Skandinavisk mesterskap på Derbydagen, der hun seiret med syv lengder. Tre løp på Bro ga to seire og en annen, og pengemessig ble det riktig storveis. Ramone har gått i enklere lag enn de foran nevnte, men man starter selvsagt i de løp man har mulighet til.

Bak nevnte trio er det et lite sprang. Izakaya var toer i Heatherwold bak Privilegiado, et løp hvor begge debuterte. Beau Image slo Ramone i debuten, mens Ramone fikk revansj i Eckbo Legats Vandrepremie. Shenanigans har vunnet og var toer i Skandinavisk mesterskap, men har et lite stykke frem til de aller beste. De norskoppdrettede Lovetorun, Firepower og Arigato har også gjort det bra. Førstnevnte vant NM, mens Arigato seiret i Auksjonsløpet. Sent på året meldte også Erasmus seg på, og i en sen høstlunsj fikk vi en god vinner i form av Wishformore. Årets siste toårsvinner var Macjack.

 

Treåringer

Norsktrente treåringer vant alle de tre Derbyløpene. De imponerte stort, med seieren til Square de Luynes på Øvrevoll som ett av de store høydepunktene. Likevel er det en treåring som har imponert mer enn noen annen. Navnet er Duca di Como, og han kan fort bli Øvrevolls sprintstjerne i 2019. Debuten var en formalitet, men da han viste gode treåringer bakskoene på 17. mai, ante vi litt av hans kapasitet. Klassisk vinner ble han også i 2000 Guineas, men da var Square de Luynes og Buddy Bob helt på linjen.

Etter et mislykket forsøk i Derby, fikk vi ved et par anledninger bivåne hans kapasitet. Først i et lunsjløp på Øvrevoll mot hard motstand, deretter mot et par riktig skarpe motstandere på Bro Park. Han lekte seg til de grader og var nesten ikke ute av canter. Duca di Coma har stoff i seg til å bli en stjerne.

Cathrine Erichsen har også en annen treåring som satte spor etter seg. Master Bloom hadde et helt fantastisk år. Han vant løp i april, og han presterte "stolpe i raden" inkludert Dansk Derby, samt to St Leger-triumfer. Å holde formen så lenge er intet mindre enn imponerende.

Niels Petersen fikk med seg to flotte Derby-seire. Square de Luynes var satt i stand til toppform på den norske Derbydagen, og han utklasset motstanderne. Kun tre starter ble det, og vi håper at vår Derbyvinner får en hel sesong neste år. I det svenske Derby-løpet hadde Nordic Defense sin store dag. Hesten som var god toer i Dubai, avla sitt maidenship på Jägersro. Dermed ble det en hyggelig årslønn, som inkluderte en annenplass i Norsk Derby.

Klassisk vinner ble Zahara, da hun beseiret Ginseng i Norsk Oaks. Ellers var Shantou god flere ganger, både på Øvrevoll og i Sverige. Og Buddy Bob blir spennende å følge neste år. Han slo gode eldre hester både på Øvrevoll og i Sverige, kanskje når han eliten i 2019?

New Man og Crossroad Blues var de beste norske i årgangen. Førstnevnte fikk den største delen av potten blant de norske i Derby, men gjennom sesongen var de jevne.

Ellers nevner vi Caesara, Step's Divine og Jane. Sistnevnte fikk Are Hyldmo ordentlig dreis på gjennom sesongen, og seieren i Breeders ga en velbetalt og for mange overraskende seier.

 

Sprintere

I 2018 har ikke vår sprintelite vært særlig overbevisende. Vi har fått sett en rekke fine prestasjoner, men vi må være ærlige, og da kan vi ikke løfte vår sprintelite mot skyene. Da ser vi bort fra Duca di Como, som får omtale blant treåringene.

Et par fine innsatser gjorde nykommeren Viscount Barfield, som annen bak Ambiance på Bro Park og bak engelske Hakam i Polar Cup. Men det ble ingen seire, og nivået var langt svakere enn i andre sesonger. Mange andre sprintere gjorde det bra, som Calcaterre, Pal O'Mine, Tinnitus og Tertian på høsten. Men det var ikke elitenivå, bare gode sprintløp. Vi er blitt bortskjemte med Ragazzo og Easy Road, samt 2017 med Captain America og Tinnitus.

 

Milere

Når vi skal se nærmere på de beste milerne, er det naturlig å ta utgangspunkt i Marit Sveaas Minneløp.. Der ble det en knallhard strid mellom Our Last Summer og Fearless Hunter. Førstnevnte vant og får pene ord i kategorien stayere etter sin strålende sesong. Derfor ser vi litt ekstra på Fearless Hunter. Det blir aldri mange starter på hesten som i år sto hos Yvonne Durant. Synd, for han er knallgod. Han var også toer i Oslo Cup, vi håper han viser sin kapasitet også i 2019.

I Stockholm Stora Pris fulgte tre hester fra Niels Petersen nærmest vinneren Hurricane Red. Busybeingfabulous ble råsterk toer, før han vant den første utgaven av Arnfinn Lunds Minneløp. Det var trist å høre at han kort tid etter den siste seieren, ble hardt skadet og måtte avlives.

Spitzbergen begynte sesongen flott. Vant det første løpet på Jägersro etter hjemkomst fra Dubai, og fulgte opp med tredje i Pramms Memorial bak Victor Kalejs. Så ble han fjerde i Stockholms Stora, før formen forsvant.

 

Stayere

Årets stayer er uten tvil Our Last Summer. Hans bravader er allerede nevnt, og vi har også berørt Fearless Hunter. Her nøyer vii oss med å glede oss over det come back Our Last Summer har levert. Fireårssesongen var alt annet enn lys, og da han vant 17. mai, var det første seieren siden Derby. Han har aldri vunnet på noen annen bane enn Øvrevoll, kanskje det er et mål for 2019?

Vi har fire meget gode hopper, som like gjerne kunne ha vært omtalt under rubrikken milere. High as a Kite var første hoppe siden 2008 som vant Derby i 2017. Hun har fulgt flott opp, og fine seire er det blitt i Sverige, blant annet i Cinnamon Classic. Appelina var på ny best i Lanwades Stud Stakes på Øvrevoll, og hun ga Mrs Loreen kamp til målstreken på den svenske Derbydagen. Hun slo også meget gode hingster på samme bane. Icecapada vant på 17. mai og slo Appelina på foto i Bloomers Vase, men senere gikk gnisten litt ut av henne. På vår Derbydag var Angel Love best i Erik O Steens Minneløp, og hun gikk flere fine løp på høsten. Neuroth hadde også Pas de Secrets, som overbeviste ved seier på Jägersro. I Songline Classic på Bro var han målfotoslått av Suspicious Mind

 

Hinder

Hindersporten har sett bedre dager. Finalen i novisehekken måtte avlyses, og det var ikke så langt unna at Champion Hurdle gikk samme vei. Totalt ble det avholdt fem hekkeløp på Øvrevoll i 2018.  Somerville, som hadde en flott sesong, blant annet med seier i Michelets Minneløp, vant Champion Hurdle. De tre neste hekkeløpene gikk til Sverige med seire til Luris Pegasus, Jessy's Wonder og Hightower. Niels Petersen ble champion gjennom seieren med Somerville og økte da Eye in the Sky debuterte og seiret på "overtid", mens Christopher Roberts var suveren blant rytterne med tre seire på de fem løpene.

Vi ønsker ikke å skrive negativt om hindersporten, men utviklingen har gått i feil retning. Kan det komme en endring?

 

Lopez på topp

Blant de tobente, ble det veldig mye Carlos Lopez blant jockeyene. Han var klart best på Øvrevoll og tok sitt femte strake championat. Carlos har seks titler totalt, og det er kun to championater til før han er på høyde med Janos Tandari. Elione Chaves og Jan-Erik Neuroth fulgte nærmest. Totalt har nå Lopez 399 seire på Øvrevoll, og jubileet kommer nok tidlig i 2019. Den svenske Derbydagen var høydepunktet med seks seire, inkludert Derbyseieren på Nordic Defense.

Blant lærlingene dreide det seg mye om Alan Wallace og Kaia Sofie Ingolfsland. Førstnevnte var i teten midtveis i sesongen, mens Kaia kom voldsomt på høsten. Hun var amatørchampion i 2017, og vi tror på en flott karriere.

Willa Synøve Schou sikret seg årets amatørtittel, og hun vant også på Derbydagen og klokkeserien. Silje Strand gikk til topps i Øvrevoll Hestesport Cup, og det ga ny løpssal.

 

Åttende for Niels

Niels Petersen tok med klar margin sitt åttende strake trenerchampionat. Det har ingen klart før ham, og vi gratulerer. Det er fortsatt noen trenere foran ham totalt, men svært mye tyder på at Wido Neuroth, Arnfinn Lund, Terje Dahl og Ole Svartshoel kan bli hentet inn. Seirene i Derby og Marit Sveaas Minneløp var nok et klart høydepunkt for den dyktige danske.

Are Hyldmo og Wido Neuroth hadde et nappetak om plassen nærmest, som Are tok hånd om. Hans hester vinner mange løp hvert år, og de blir alltid godt matchet. Wido hadde også et bra år, særlig var annen del bra. Men med unntak av Buddy Bob var det mange av treåringene som han nok hadde håpet på mer av.

Tre kvinnelige trenere, Yvonne Durant, Cathrine Erichsen og Annike Bye Hansen, gjør seg stadig bemerket. Cathrine vant St Leger for tredje år på rad, og det har ikke skjedd før. Et fint år var det også for Tina Smith, som klarte et tosifret antall vinnere.

Duoen Annette Stjernstrand og Gina Mathisen imponerer også. Det er ikke så ofte at to amatørtrenere kan fremvise så flotte tall, og de bidrar også til at størrelsen på feltene holder anstendig størrelse.

 

Takk til Trond

Etter 45 år som jockey på Øvrevoll, velger Trond Jørgensen å si takk for seg. 62-åringen har ridd 527 vinnere på Øvrevoll, inkludert mange storløp. Han har som den eneste vunnet alle løp i V5-spillet, og han red også traveren Gaybur inn til en suveren sisteplass. I Derby og i championat-striden ble det bare nesten, men Trond kan være viss på at han har satt spor etter seg.

Mestseirende hest ble Fiftyshadesfreed, som trenes av legenden Lennart Jarven. Det er 32 år siden hans Fox's Den vant Norsk Derby, og Lennart er still going strong. I en spennende strid om Årets Tøffing gikk seieren til Buffalo Soldier. Bak vinneren står Annie de Mora, godt jobbet.

Det er et stykke frem før alle rundt Øvrevoll er "hekta på galoppen", men det skjer stadig positive saker.